Parallelt med at resultatet av århundrers utarming av naturressurser blir mer og mer tydelig for oss, står vi midt oppi en tiltagende utarming av menneskelige ressurser som konsentrasjon, oppmerksomhet og tid. I denne samtalen vil vi prøve å trekke noen linjer mellom utarmingen av naturressurser og utarmingen av menneskelige ressurser. Kan vi peke ut noen åpenbare sammenhenger? Hvem tjener på det? Hva er det med menneskearten som har latt oss ta imot denne (doble) selvskadingen med åpne armer?
Litteratur
