Filmvisningen vil aldri igjen kunne gjenskapes

Cinemateket er kinoen der du kan oppleve stumfilm i sin autentiske form: med en pianist som akkompagnerer bildene – live. Pianisten improviserer, og derfor er ingen visning helt lik.

Vi snakket mer med Sita Jacobsen, som er programansvarlig for barn/unge-innholdet på kinoen.

-Dere byr på stumfilm fra 1923 – hvor ofte vises stumfilmer?

På Cinemateket arrangerer vi jevnlig stumfilmkonserter, med visninger for både voksne og barn.  Vi har også egne skoleforestillinger i Den kulturelle skolesekken gjennom hele året. Det finnes utrolig mange spennende stumfilmer – og de spenner vidt, fra skrekkfilm til drama og komedier. Så vi har stadig vekk nye titler på programmet, som kan passe for noen og enhver.

-Filmens hovedperson lever i et totalitært fremtidsamfunn på Mars. Hva tenker dere om denne fremtidsfrykten fra 1923? Naiv eller fortsatt relevant?

Filmen ble jo laget i det unge Sovjet, og ville eller måtte promotere kommunistiske verdier. I dag er nok Aelita først og fremst en underholdende film – det er morsomt å se hvordan man har forestilt seg fremtiden, for den er på en måte mer moderne enn 2017.

-Dere har egen stumfilmpianist. Wow. Fortell om han?

Stumfilmpianisten vår heter Håvard Gressum Antonsen og han skal spille hos oss i hele 2017. Håvard er en erfaren impromusiker, og har blant annet spilt fast ved Det Andre Teatret de siste tre årene. Du finner han bak pianoet vårt på stumfilmkonsertene til Cinemateket og Barnas Cinematek, og alle byens 8. klassinger møter han gjennom Den kulturelle skolesekken, i produksjonen «Stumfilmkonserten».

Håvard er dyktig på å «lese» stumfilmene mens han spiller og han evner å improvisere fram riktige type musikk. For oss er det et viktig prinsipp å være tro mot det originale verket: Filmen står i høysetet, pianistens funksjon er å bygge opp under det filmen formidler. Håvard mestrer dette helt ypperlig! Han er god til å understreke handlingen, men også til å løfte fram følelsene til karakterene i filmen.

-Charlie Chaplin var skeptisk til «talkies», eller lydfilmer. Spådommene hans slo kanskje feil, men var det noe som, ifølge dere, gikk tapt da lydfilm ble normen?

Det er ikke nødvendigvis noe som «gikk tapt» da lydfilmen ble innført, men fortellingen ble nok formidlet på en annen måte. Med lydfilmens inntog ble man ble ikke lenger like avhengig av at det visuelle alene skulle formidle innholdet.

Slapstickhumoren tapte seg veldig, og den rendyrkede slapstick-kunsten gikk nok tapt. Det fysiske ble nedtonet, intensiteten til spillet. Slapstick-spillestilen finnes fremdeles den dag i dag, men i lydfilmer blir den utført noe annerledes.

Kinofilmer med levende musikk gir for øvrig en helt annen opplevelse enn film som følges av et fast og kontrollert lydspor.  Når man spiller live til filmen, vil to forestillinger aldri være helt like. Du kan vel si at hver enkelt filmforestilling er forgjengelig; når rulleteksten er ferdig vil filmvisningen aldri igjen kunne gjenskapes på 100 % nøyaktig samme vis. Og det er også noe helt egen ved å høre levende musikk til en film!

Se arrangementet her!

 

#Oslokulturnatt